Eg ruslar heim ei natt under stjernene saman kjærasten min. Det var haust, nesten vinter. Mellom oss, og med hendene i kvar vår armkrok, går omsetjaren. Ho ler og fortel endå meir om Paris. Om alle gatene ho har vist oss på kartet, tenk at ho brukte ei tom vinflaske som peikestokk! Ho måtte det, vi hadde ikkje tenkt på at ho skulle ha peikestokk for å syne oss dei franske favorittane sine.  På andre sida, i vegkanten, går forfattaren. I lang frakk, med ein ukulele på innerlomma. Vi ruslar heim, frå grendehuset og inn i tunet. Det er ikkje så langt, berre nokre hundre meter. Langt nok likevel. Til at han tek ukulelen fram frå lomma og syng:

Here we are out of cigarettes
Holding hands and yawning
Look how late it gets
Two sleepy people by dawn’s early light
And too much in love to say goodnight
Here we are in the cozy chair
Picking on a wishbone from the frigidaire
Two sleepy people with nothing to say
And too much in love to break awayWell here we are just above the Seine
Foggy little fella, drowsy little dame
Two sleepy people by dawn’s early light
And too much in love to say goodnight

Bon soir, Bon nuit