Både far og forfattar, både mor og poet. Hilde Hagerup og Magnus Takvam deler minne frå ein barndom i kvar sin kunstnarheim, og ser med vaksne blikk tilbake på foreldra sine liv.

Klaus Hagerup og Marie Takvam var folkekjære forfattarar. I kvardagane heime tok skaparkrafta og kunstnarkallet stor plass. I denne samtalen går dotter Hilde og son Magnus opp spora etter foreldra sine.

25 år gammal og berre nokre månader etter at sonen Magnus vart fødd i 1952, gav Marie Takvam ut si første diktsamling. Ho flytta frå den vesle bygda i Hjørundfjorden på Sunnmøre og fann seg ein heim i storbyen rett etter kringen.

Som poet etablerte ho seg raskt som ei omtykt nynorsk diktarstemme og blei ein del av kunstnarmiljøet i hovudstaden. I biografien «Hun skrev for å kunne leve» fortel sonen ærleg og kjærleg om mor si, i eit medrivande kunstnarportrett om ein av våre fremste lyrikarar.

Då forfattaren, skodespelaren og regissøren Klaus Hagerup gjekk bort i 2018, tok eit allsidig forfattarskap slutt. I biografien «Like fint å jobbe som å danse» skriv dottera Hilde Hagerup om far sin som ei utålmodig sjel, ein som skreiv og arbeidde heile tida. – Eg skriv for å forsøke å halde han fast, seier Hilde.

Sjølv om biografien er ei bok om ein sorgprosess, er den full av faren sin humor, iver og sjarme. Boka har blitt eit varmt portrett, ikkje ulikt boka Klaus Hagerup sjølv skreiv om si mor, Inger Hagerup i 1988: «Alt er så nær meg»
Magnus Takvam og Hilde Hagerup deler minne frå ein oppvekst der kunsten hadde høg prioritet og reflekterer korleis vi blir verande barn av våre foreldre, i samtale med journalist og forfattar Katrine Sele.
Arrangementet er ein del av programserien «Lese. Leve.» og vart arrangert med støtte frå Norsk kulturråd og Fritt ord.